Kapittel 7A
Tekst
Natur og klima
MÅNEDER
Det er 15. november, og i Nord-Norge er det allerede snø på bakken. Mange synes at været er et problem så langt nord, og mange drømmer kanskje om å flytte til Sør-Norge når skyene kommer inn fra vest med uvær og snø. Når trærne er hvite i nord, sitter folk fremdeles og griller på balkongene på Sørlandet og Østlandet.
Men Alex klager ikke. Han liker vinteren,
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember
og han liker at det snør. Lufta er frisk, og han synes det er fantastisk å se hvite fjell overalt. Det er én av grunnene til at Alex bor her oppe i nord. Mørketida kan være ei utfordring for mange, og mange synes det er vanskelig at sola er borte så lenge om vinteren. Men når månen og stjernene lyser opp landskapet, og nordlyset danser over himmelen, er det lett å glemme kuldegrader og snømåking.
Det er uansett ikke så kaldt i Tromsø. Takket være Golfstrømmen er klimaet langs kysten ikke så kaldt som mange tror. I innlandet, derimot, er det ofte mye kaldere om vinteren. Når det er fem minusgrader i Tromsø, er det kanskje minus 20 på Bardufoss, bare et par timer unna.
Før Alex flyttet til Tromsø, bodde han i Bergen. Han likte byen, men han likte ikke vintrene med regn nesten hver dag. Da er det bedre med snø, selv om man kan være ganske lei når det er april og vår andre steder i landet, og snøen fremdeles dekker hustakene i nord. Men Alex foretrekker likevel å bo i Nord-Norge, selv om naturen på Vestlandet også kan være spektakulær med lange fjorder og bratte
fjell som forsvinner i havet.
Men når midnattssola dukker opp rundt 20. mai, er det ingenting som slår nordnorsk sommer - hvis bare været er bra. I fjor regnet det hele sommeren, så da blir det vel fint vær i år?
Side 149 (hundre-og-førtini)
Kapittel 7A
Tekst
Norske fylker
Side 150 (hundre-og-femti)
Kapittel 7A
Tekst
Ting i naturen
et hav
en innsjø
ei fjære
ei elv
en foss
en skog
et tre - trær
(et) gress
en blomst
et bær
et fjell
en stein
(ei) sand
et dyr
en fugl
Side 151 (hundre-og-femtien)
Kapittel 7A
Tekst
Været
Det er pent vær i dag.
Det blir pent vær i morgen.
Det er varmt i dag.
Det blir varmt i morgen.
Sola skinner i dag. / Det er sol i dag.
Det blir sol i morgen.
Det er klar himmel.
Det blir klar himmel i morgen.
Det er dårlig vær i dag.
Det blir dårlig vær i morgen.
Det er kaldt i dag.
Det blir kaldt i morgen.
Det blåser i dag. / Det er vind i dag.
Det blir vind i morgen.
Det snør i dag.
Det blir snø i morgen.
Det regner i dag.
Det blir regn i morgen.
Side 152 (hundre-og-femtito)
Kapittel 7A
Tekst
Datoer
1. første
2. andre
3. tredje
4. fjerde [fjǽ:re]
5. femte
6. sjette
7. sjuende
8. åttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte [élefte]
12. tolvte [tólte]
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende [sǽis'n-e]
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende [çʉ:ene]
´
21. tjueførste
22. tjueandre
etc.
30. trettiende
31. trettiførste
Slik (like this) sier vi datoene:
1. januar 2013 = første januar, to-tusen-og-tretten/tjue tretten
21. juni 1987 = tjueførste juni, nitten åttisju
Side 153 (hundre-og-femtitre)
Kapittel 7A
Vokabular
Verb
å blåse [bló:se]
å dekke [déke]
å drømme - drømte (pret.)
[drǿme] - [drǿmte]
å dukke [dʉke] opp
å flytte [flýte]
å foretrekke - foretrakk (pret.)
[fó:retreke] - [fó:retrɑk]
å forsvinne - forsvant (pret.)
[fo∫víne] - [fo∫vάnt]
å grille - grillet (pret.) [gríle] - [grílet]
å lyse [lý:se]
å regne [rǽi:ne]/[réŋne]
å skinne - skinte (pret.) [∫íne] - [∫ínte]
å slå - slo (pret.) [slo] - [slu]
å snø [snø]
´
blow
cover
dream
show up
move
prefer
disappear
grill, barbecue
light
rain
shine
beat
snow
ground
balcony
flower
berry
animal
river
mountain
fjord
seashore
waterfall
bird
county, prefecture
grass
reason
ocean
sky (also: heaven)
autumn
interior, inland
lake
climate
minus degree
coast
landscape
air
midnight sun
polar nights
moon
national day
nature
northern light
rain
sand
forest
cloud
snow
snow shovelling
sun
summer - summers
place - places
stone
star
roof (also: ceiling)
´
Substantiv
en bakke [bάke]
en balkong [bɑlkóŋ]
en blomst [blomst]
et bær [bæ:r]
et dyr [dy:r]
ei elv [elv]
et fjell [fjel]
en fjord [fju:r]
ei fjære [fjǽ:re]
en foss [fos]
en fugl [fʉ:l]
et fylke [fýlke]
gress (n) [gres]
en grunn [grʉn]
et hav [hɑ:v]
en himmel [hímel]
en høst [høst]
et innland [ínlɑn]
en innsjø [ín∫ø]
et klima [klí:mɑ]
en kuldegrad/minusgrad
[kʉldegrɑd] / [mí:nʉsgrɑd]
en kyst [çyst]
et landskap [lάnskɑp]
ei luft [lʉft]
ei midnattssol [mídnɑtsul]
ei mørketid [mǿrketi]
en måne [mó:ne]
en nasjonaldag [nɑ∫unά:ldɑg]
en natur [nɑtʉ:r]
et nordlys [nú:ɭys]
et regn [ræin]/[reŋn]
sand (f) [sɑn]
en skog [sku:g]
en sky [∫y]
en snø [snø]
ei snømåking [snǿ:mokiŋ]
ei sol [su:l]
en sommer - somre [sómer] - [sómre]
et sted - steder [ste:d] - [sté:der]
en stein [stein]
ei stjerne [stjǽ:ɳe]
et tak [tɑ:k]
´
´
en temperatur [temperɑtʉ:r]
et tre - trær [tre] - [træ:r]
ei utfordring [ʉ:tfoɖriŋ]
et uvær [ʉ:vær]
en varmegrad/plussgrad
[vάrmegrɑd] / [plʉsgrɑd]
en vind [vin]
en vinter - vintre [vínter] - [víntre]
en vår [vo:r]
´
´
´
temperature
tree - trees
challenge
bad weather
plus degree
wind
winter - winters
spring
Adjektiv
bra [brɑ] - bedre - [bé:dre]
bratt [brɑt]
fantastisk [fɑntάstisk]
frisk [frisk]
klar [klɑ:r]
lang [lɑŋ]
lei [lei] (av)
spektakulær [spektɑkʉlǽ:r]
good - better
steep
fantastic
fresh (also: healthy)
clear (also: ready)
long
tired (of), fed up (with) spectacular
Andre ord
borte [búʈe]
derimot [dǽrimut]
langs [lɑŋs]
likevel [lí:kevel]
nord [nu:r]
øst [øst]
overalt [overάlt]
selv om [sel om]
sør [sø:r]
vest [vest]
away, gone
on the contrary
along
anyway, however
north
east
everywhere
although, even if
south
west
Uttrykk
da blir det vel...
grunnen til at
om vinteren
then I suppose it will be... the reason why
in the winter, in the
wintertime
Visste du?
Vi har tre administrasjonsnivåer i Norge hvor stat, fylke og kommune administrerer ulike offentlige oppgaver. Norge er delt inn i 11 fylker og 356 kommuner.
Kommunene administrerer blant annet barnehage, grunnskole, sykehjem, sosialhjelp, vann og renovasjon.
Fylkene administrerer blant annet videregående skole og tann-legetjeneste.
Staten administrerer blant annet militæret, sykehus, universitet, flyplasser og jernbane.
Side 154 (hundre-og-femtifire)
Kapittel 7A
Oppgaver
Oppgave 1: Hvordan er været?
a)
b)
c)
d)
e)
f)
Side 155 (hundre-og-femtifem)
Kapittel 7A
Oppgaver
Oppgave 2: Hvordan var været i går?
Oppgave 3: Hvordan blir været i morgen?
vil du vite litt mer om hvordan du kan bruke verbet
'å bli'?
Oppgave 4: Hvordan blir været? Sjekk været på storm.no og svar på spørsmålene.
Side 156 (hundre-og-femtiseks)
Kapittel 7A
Oppgaver
Oppgave 5: Talldiktat. Hvor mange bor det i byene?
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
Oppgave 6: Hva heter månedene på norsk?
Oppgave 7: Svar med måneden etter.
Eks.: - Skal du reise til Hellas i januar?
- Nei, jeg skal reise (til Hellas) i februar.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
og her er svarene hvis du vil sjekke!
1. Nei, jeg skal reise i februar.
2. Nei, jeg kommer tilbake i mars.
3. Nei, den begynner i august.
4. Nei, jeg har bursdag i november.
5. Nei, jeg har eksamen i juni.
6. Nei, det begynner i september.
7. Nei, de kommer på besøk i oktober.
8. Nei, jeg skal levere den i juli.
9. Nei, den forsvinner i april.
10. Nei, jeg skal flytte i januar.
11. Nei, den er i mai.
12. Nei, desember er første vintermåned/
Nei, første vintermåned er desember.
Oppgave 8: Mye eller mange?
Oppgave 9: Lite eller få?
Side 157 (hundre-og-femtisju)
Kapittel 7A
Oppgaver
Oppgave 10: Svar på spørsmålene og bruk kortsvar i preteritum.
Eks.: - Var det mye vind i går? - Ja, det var det.
- Blåste det mye i går? - Nei, det gjorde det ikke.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
og her er svarene!
1. Ja, det var det. / Nei, det var det ikke.
2. Ja, det gjorde det. / Nei, det gjorde det ikke.
3. Ja, det gjorde det. / Nei, det gjorde det ikke.
4. Ja, det var det. / Nei, det var det ikke.
5. Ja, det ville jeg. / Nei, det ville jeg ikke.
6. Ja, det gjorde det. / Nei, det gjorde det ikke.
husker du dette?
7. Ja, det var det. / Nei, det var det ikke.
8. Jo, det kunne jeg. / Nei, det kunne jeg ikke.
9. Ja, det var det. / Nei, det var det ikke.
10. Ja, det hadde jeg. / Nei, det hadde jeg ikke.
11. Ja, det ble jeg. / Nei, det ble jeg ikke.
12. Ja, det måtte jeg. / Nei, det måtte jeg ikke.
Oppgave 11: Skriv setningene på nytt og start med adverbialene eller de adverbiale
leddsetningene (rewrite the sentences and start with the adverbials or
the adverbial clauses).
Side 158 (hundre-og-femtiåtte)
Kapittel 7A
Oppgaver
Oppgave 12: Diftonger, ai, ei, au, øy. Skriv navnene du hører.
Oppgave 13: Lytteprøve. Hvilke datoer hører du?
Skriv datoene som tall (f.eks.: 9. mai).
sjekk diftongene her!
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Side 159 (hundre-og-femtini)
