Conjunctions
Combining two main clauses
Conjunctions combine two words, phrases or clauses that are equal importance (e.g., two main clauses or two subordinated clauses).
To combine two main clauses, we can use five different conjunctions.
og
men
eller
så
for
Hun bor i Oslo, og han bor i Narvik.
Hun vil ha kaffe, men han drikker ikke kaffe.
Vi kan dra på restaurant, eller vi kan spise hjemme.
Han vil ikke spise hjemme, så vi drar på restaurant.
Vi drar på restaurant, for han vil ikke spise hjemme.
(She lives in Oslo, and he lives in Narvik.)
(She wants coffee, but he doesn't drink coffee.)
(We can go to a restaurant, or we can eat at home.)
(He doesn't want to eat at home, so we go to a restaurant.)
We go to a restaurant, because he doesn't want to eat at home.)
Både ... og ..., verken ... eller ...
Både ... og ... is used to combine two elements in a positive sense, while verken ... eller is used to combine two element in a negative sense.
e.g.:
Jeg drikker både kaffe og te.
Jeg drikker verken kaffe eller te.
(I drink both coffee and tea.)
(I drink neither coffee nor tea.)
Både ... og ... and verken ... eller can also be used to combine more than two elements.
e.g.:
Jeg drikker både kaffe, te og øl.
Jeg drikker verken kaffe, te eller øl.
(I drink (all) coffee, tea and beer.)
(I drink neither coffee, tea nor beer.)
Subjunctions
Adverbial clauses ('adverbiale leddsetninger')
An adverbial clause fills the role of the adverbial in sentence and can tell something about when, why or under what conditions an action takes place. An adverbial clause typically starts with one of the subjunctions below.
hvis
når
da
selv om
før
etter at
så lenge
mens
siden
fordi
Vi kan dra nå hvis du vil.
Jeg er alltid inne når det regner.
Jeg lærte mye da jeg studerte.
Vi er ute selv om det regner.
Jeg bodde i Egypt før jeg kom hit.
Jeg har hatt mange jobber etter at jeg kom hit.
Jeg vil ikke dra så lenge du er her.
Du kan vente her mens jeg handler.
Jeg er hjemme i dag siden været er så dårlig.
Jeg gjorde det bare fordi jeg er glad i deg.
(We can go now if you want.)
(I am always inside when it rains.)
(I learnt a lot when I was studying.)
(We are outside even if it rains.)
(I was living in Egypt before I came here.)
(I have had many jobs after I came here.)
(I do not want to leave as long as you are here.)
(You can wait here while I am shopping.)
(I am home today since the weather is so bad.)
(I did it because I love you.)
Adjectival clauses ('adjektiviske leddsetninger')
Adjectival clauses describe the subject or the object in a main clause and typically start with 'som'. In addition to being a subjunction (also called a 'relative pronoun'), 'som' serves the function of the subject or the object in an adjectival clause.
s v o s v adv. s v o o s v adv.
e.g.: Jeg har en bror | som bor i Drammen. Jeg har en bror | som jeg besøker hver helg.
When 'som' serves as the object, it can be admitted: Jeg har en bror | jeg besøker hver helg.
While the relative pronoun comes in three variants in English (i.e., that, who, which), 'som' is the only option in Norwegian.
Jeg har en bil som aldri starter.
Bilen min, som jeg kjøpte i går, er fantastisk.
Jeg har ei søster som elsker å kjøre bil.
Det er søstera mi som kjører den.
(I have a car that never starts.)
(My car, which I bought yesterday, is fantastic.)
(I have a sister that loves driving cars.)
(It is my sister who is driving it.)
Nominal clauses ('nominale leddsetninger')
Nominal clauses normally function as the object or the logical subject in the main clause.
s v object
e.g.: Han sier | at han liker ost.
s v logical subject
Det er fint | at du kommer.
Nominal clauses start with the subjunctions at, om, or an interrogative/interrogative phrase (hva, hvem, hvor, hvor mange, hvilken dag, and more).
at
om
hva
hvor
hvem
hvorfor
hvordan
når
hvilken dag
hvor gammel
Jeg håper at det blir fint vær.
Jeg lurer på om det blir regn.
Jeg hørte ikke hva han sa.
Jeg vet ikke hvor hun bor.
Jeg lurer på hvem barna leker med.
Jeg vet ikke hvorfor jeg bor her.
Jeg lurer på hvordan man gjør dette.
Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake.
Jeg husker ikke hvilken dag jeg skal reise.
Jeg lurer på hvor gammel han er.
(I hope that the weather will be nice.)
(I wonder if it's going to rain.)
(I didn't catch what he said.)
(I don't know where she lives.)
(I wonder who the kids are playing with.)
(I don't know why I'm living her.)
(I wonder how you do this.)
(I don't know when I'm coming back.)
(I don't remember what day I'm going to travel.)
(I wonder how old he is.)
Note that interrogatives cannot fill the function of the subject in a nominal clause. If there is no subject, 'som' is used instead.
s v
e.g.: - Hva skjer? - Jeg vet ikke hva som skjer.
s v
- Hvem kommer? - Jeg vet ikke hvem som kommer.
Also note that 'at' often can be omitted (just like 'that' in English).
- Han sa at han var sulten. or: - Han sa han var sulten.