top of page

Determinatives

Indefinite article

There are 3 indefinite articles in Norwegian, one of each gender: eneiet.

Masculine ('hankjønn')

en stol (a chair)

en bil (a car)

en mann (a man)

Feminine ('hunkjønn')

ei bok (a book)

ei dør (a door)

ei dame (a lady)

Neuter ('intetkjønn')

et vindu (a window)

et bord (a table)

et barn (a child)

Numbers

Basic numbers:

0 =

1 =

2 =

 3 =

4 =

5 =

6 =

7 =

8 =

9 =

10 =

null

en

to

tre

fire

fem

seks

sju

åtte

ni

ti

11 =

12 =

 13 =

14 =

15 =

16 =

17 =

18 =

19 =

20 =

elleve

tolv

tretten

fjorten

femten

seksten

sytten

atten

nitten

tjue

21 =

22 =

 30 =

40 =

50 =

60 =

70 =

80 =

90 =

100 =

tjueen

tjueto

tretti

førti

femti

seksti

sytti

åtti

nitti

hundre

101 =

212 =

 378 =

1000 =

1200 =

3409 =

10 000 =

100 000 =

1 000 000 =

1 000 000 000 =

hundre-og-en

to-hundre-og-tolv

tre-hundre-og-sytti-åtte

tusen

ett-tusen-to-hundre

tre-tusen-fire-hundre-og-ni

ti-tusen

hundre-tusen

en million

en milliard

Ordinal numbers:

1. =

2. =

 3. =

4. =

5. =

6. =

7. =

8. =

9. =

10. =

første

andre

tredje

fjerde

femte

sjette

sjuende

åttende

niende

tiende

11. =

12. =

 13. =

14. =

15. =

16. =

17. =

18. =

19. =

20. =

ellevte

tolvte

trettende

fjortende

femtende

sekstende

syttende

attende

nittende

tjueende

21. =

22. =

 30. =

40. =

50. =

60. =

70. =

80. =

90. =

100. =

1000. =

tjueførste

tjueandre

trettiende

førtiende

femtiende

sekstiende

syttiende

åttiende

nittiende

hundrede

tusende

tall

Hvilken/hvilket/hvilke

The interrogative hvilken (which/what) comes in three variants, depending on both the gender and the number of the following noun.

mask:

fem:

 

neut:

plural:

en dag

ei uke

 

et hus

dager/uker/hus

Hvilken dag dra du?

Hvilken dag er best for deg?

Hvilken uke har vi eksamen?

Hvilken uke vil du jobbe?

Hvilket hus bor du i?

Hvilket hus skal du kjøpe?

Hvilke dager har vi norskkurs?

(What day are you leaving?)

(Which day is best for you?)

(What week do we have the exam?)

(Which week do you want to work?)

(What house do you live in?)

(Which house are you going to buy?)

(What days do we have Norwegian classes?)

Note that we often use 'hvilken' in Norwegian where you would use 'what' in English. In principle, 'hva' is never used before a noun in Norwegian (except in the expression 'hva slags' ('what kind of').

hvilken
Possessiver

Possessives

Possessives are inflected to agree with the gender and the number of the noun they modify.

SINGULAR

1st person:

2nd person:

3rd person:

mask:    fem:      neut.     plur.

min        mi          mitt        mine    

din         di            ditt         dine

hennes  hennes  hennes  hennes

hans       hans       hans      hans

(my)

(your)

(her)

(his)

PLURAL

1st person:

2nd person:

3rd person:

mask:    fem:      neut.     plur.

vår         vår        vårt       våre  

deres     deres    deres    deres

deres     deres    deres    deres

(our)

(your)

(their)

Possessives can be placed either before or after the noun. When placed before the noun, the noun takes indefinite form. If the possessive is placed after the noun, the noun takes definite form.

        e.g.:      - Min bror bor i Fredrikstad.            or:        - Broren min bor i Fredrikstad.

While there are some dialectal differences in the placement of possessive, in most dialects, you will find that the possessive is placed before the noun when it is stressed and after the noun when it is unstressed. 

          e.g.:       Det er mi bok, ikke di!                                 (It's my book, not yours!)

The main consideration here is the ownership of the book. When ownership is not the main focus, the possessive is usually placed after the noun:

          e.g.:       Jeg skal besøke mora mi i morgen.           (I will visit my mother tomorrow).

The essential information here is whom you are going to visit, not whose mother you are going to visit.

demonstrativer

Demonstratives

When it is close to you:

mask:

fem:

neut:

plural:

en jakke

ei skjorte

et skjerf

jakker/skjorter/skjerf

Hva koster denne jakken?

Hva koster denne skjorta?

Hva koster dette skjerfet?

Hva koster disse jakkene/... ?

(How much is this jacket?)

(How much is this shirt?)

(How much is this scarf?)

(How much are these jackets/... ?)

When you are pointing at it from a distance:

mask:

fem:

neut:

plural:

en jakke

ei skjorte

et skjerf

jakker/skjorter/skjerf

Hva koster den jakken?

Hva koster den skjorta?

Hva koster det skjerfet?

Hva koster de jakkene/... ?

(How much is that jacket?)

(How much is that shirt?)

(How much is that scarf?)

(How much are those jackets/... ?)

kvantorer

Quantifiers

Quantifiers typically precede a noun and indicate the quantum of that specific noun. They vary based on whether the noun is countable (e.g., 'cars') or uncountable (e.g., 'snow'). 

The quantifiers can also function independently, as demonstrated in the examples below.

COUNTABLE

mange

 

noen

 

alle

 

ingen

(many)

(many people)

(few)

 

(some/any,

someone/anyone)

(all, everyone/

everybody)

(no, none

no one, nobody)

Hvor mange barn har du? 

Mange spiser aldri lunsj.

Det er veldig få banker i byen.

Hvorfor er vi så i dag? 

Har du noen søsken?

Kjenne du noen i klassen?

 

Alle vennene mine bor i Tromsø.

Jeg kjenner alle i klassen.

Jeg har ingen brødre.

Jeg kjenner ingen i klassen.

(How many kids do you have?)

(Many people never eat lunch.)

(There are very few banks in town.)

(Why are we so few today?)

(Do you have any siblings?)

(Do you know anyone in the class?)

(All my friends live in Tromsø.)

(I know everyone in the class.)

(I have no brothers.)

I know no one in the class.)

UNCOUNTABLE

mye

lite

noe, litt

alt (all*)

ikke noe,

ingenting

(much,

a lot)

(not much)

(some/any,

a bit)

(all,

everything)

(no,

nothing)

Hvor mye kaffe vil du ha? 

Jeg jobber mye.

 

Jeg spiser lite kjøtt.

Jeg forstår lite.

Det kan være noe snø i juni.

Vil du ha litt kaffe?

Jeg forsto noe/litt.

Han drakk alt vannet.

Jeg forsto alt.

Det er ikke noe snø i Danmark.

Jeg forstår ingenting.

(How much coffee do you want?)

(I'm working a lot.)

(I don't eat much meat.)

(I don't understand much.)

(There can be some snow in June.)

(Do you want some coffee?)

(I understood some/a bit.)

(He drank all the water.)

(I understood everything.)

(There is no snow in Denmark.)

(I understand nothing.)

* Note that before a masculine or feminine noun, 'all' is used instead of 'alt'.

gradbøying

Comparison of quantifiers

Some quantifiers can be used in comparative and superlative form. 

COUNTABLE

Positive

mange

Compative

flere

færre

Superlative

 

flest

færrest

UNCOUNTABLE

Positive

mye

lite

Compative

mer

mindre

Superlative

 

mest

minst

begge to begge deler

Begge to or begge deler?

We use begge to (or just begge) when referring to two concrete, countable items or persons.


           eks.:         - Vil du ha denne stolen eller den som står der borte?               - Jeg vil ha begge (to).

                            - Skal du besøke Kari eller Tonje?                                                    - Jeg skal besøke begge (to).

We use begge deler when:


1: we refer to something uncountable.

           eks.:         - Vil du ha vann eller melk?                               - Jeg vil ha begge deler.

                            - Liker du jazz eller rock?                                   - Jeg liker begge deler.

2: we refer to countable items or persons in general.

 

           eks.:         - Bruker du votter eller hansker?                     - Jeg bruker begge deler.

                            - Liker du harde eller myke stoler?                  - Jeg liker begge deler.

                            - Kjenner du nordmenn eller svensker?         - Jeg kjenner begge deler.                 

The counterpart to begge to and begge deler is ingen av dem and ingen av delene.

           eks.:         - Elsker du Kari eller Tonje?                               - Jeg elsker ingen av dem.

                            - Drikker du kaffe eller te?                                 - Jeg drikker ingen av delene.

refleksive possessier

Reflexive possessives

In the third person (i.e., han, hun, de), sin, si, sitt, sine are used when the object belongs to the subject.

 

If the object belongs to someone else, hans, hennes and deres are used.

In the first and second person (i.e. jeg, du, vi, dere), there is no such distinction. 

Eva og Adam er gift.

Isak er forelsket i Eva...

heart-1013913__180.jpg

  SUBJ.                           OBJ.

Isak elsker kona hans.

lovers-1020172__180.jpg

  SUBJ.                         OBJ.

Adam elsker kona si.

See, there we're having a problem...

So, 'Adam elsker kona si', but still: 'Kona hans heter Eva.'                      Wrong: *'Kona si heter Eva.'

Why is the last sentence wrong? The refleksive possessives can only be used in the object, they can never be part of the subject. Study the examples below.

ei melk

en mat

et vann

epler

Han drikker melka si.

Hun drikker melka si.

De drikker melka si.

Han spiser maten sin.

Hun spiser maten sin.

De spiser maten sin.

Han drikker vannet sitt.

Hun drikker vannet sitt.

De drikker vannet sitt.

Han spiser eplene sine.

Hun spiser eplene sine.

De spiser eplene sine.

Melka hans er varm.

Melka hennes er varm.

Melka deres er varm.

Maten hans er god.

Maten hennes er god.

Maten deres er god.

Vannet hans er kaldt.

Vannet hennes er kaldt.

Vannet deres er kaldt.

Eplene hans er røde.

Eplene hennes er røde.

Eplene deres er røde.

  OBJECT                                      SUBJECT

bottom of page